Hvis jeg hadde fått et kyss hver gang jeg hadde stått under en misteltein – hadde jeg antagelig hvert den kvinne i verden som hadde fått flest kyss. Her i Horten er det ikke en misteltein, men mange, og ofte flere i samme tre.
Da vi flyttet til Horten for litt over et år siden, visste jeg lite om hva misteltein var og dens lange historie og tradisjoner. Som de uhelbredelige romantikerne vi er, ble det kyss under epletreet vårt da vi oppdaget det var gjestet av misteltein. Dette skjedde riktig nok i april og uten bær, men for oss er kraften den samme. Noe uflaks ville vi ikke ha med oss i vårt kjærlighetsliv. Vi har vår egen misteltein.
Mistetein, hva er nå det
Misteltein (Viscum album) betegnes som en halvparasitt som best trives på lind, lønn, poppel, eple og pære.
Planten er helårsgrønn, og henter sin næring fra vertsplanten. Den vokser vilt i Norge, og spesielt rundt Horten. Selv om det er mye av den i Horten, er den såpass sjelden i Norge at den ble fredet i 1956. Ved juletider selges det planter til julefeiringen. Disse plantene er importert fra land hvor misteltein ikke er fredet…
Noen av mistelteinene har hannblomster og noen planter har hunnblomster. Dette kaller vi særbo. Hunnplantene får hvite bær. Fuglene spiser bærene og sprer dem videre. Bærene er modne i desember. Bærene er klissete, noe som gjør at de lett fester seg på barken til treet. Blir de spist av fuglene, vandrer de uskadet gjennom fordøyelsen til fuglen og kan komme ut som en limstripe og feste seg på en gren.
Kjærlighetens urt
Denne lille plantens historie som medisinsk urt går tusenvis av år tilbake i tiden. Mange gamle kulturer har verdsatt mistelteinen for sine helende egenskaper. Grekerne brukte mistelteinen mot alt fra menstruasjonssmerter til sykdommer i milt og andre indre organer.
Den romerske naturforskeren Plinius bemerket at planten kunne brukes som balsam mot epilepsi, ved magesår og ved forgiftninger. At planten hadde en romantisk virkning, startet antageligvis med de keltiske druidene fra det første århundre e. kr. Mistelteinen kan blomstre under den kaldeste vinter noe som gjorde at druidene så på den som et hellig symbol på livlighet og fruktbarhet. De delte den ut til både mennesker og dyr i håp om at den skulle bidra til fruktbarhet.
I Voluspå står det skrevet at mistelteinen vokser på toppen av Yggdrasil. I norrøn mytologi er planten kjent. En historie forteller at da det ble spådd at Balder, Odins sønn skulle dø, gikk hans mor Frigg, kjærlighetsgudinnen, til alle dyr og planter og ba de sverge på at de skulle skjerme Balder og ikke skade han. Hun lot være å konsultere den mest beskjedne plante av alle, nemlig mistelteinen. Dette førte til at guden Loke lagde en pil fra mistelteinen, og lurte Balders bror Hod å skyte han. Balder dør.
Friggs tårer i dette dramaet dryppet på mistelteinen, tårene ble forvandlet til hvite bær. Gudene klarte å gjenreise Balder fra de døde. Da erklærte Frigg mistelteinen som hellig, og proklamerte at planten skulle stå for kjærlighet og ikke død. Hun forlangte at alle som passerer under mistelteinen skulle uttrykke sin kjærlighet med et kyss.
Et kyss til jul
Mistelteinen ble forbundet med kjærlighet opp gjennom store deler av middelalderen. Rundt 1700 tallet var planten innlemmet i manges julefeiring. I England ble tradisjonen med å kysse under mistelteinen først fanget opp de lavere samfunnslag, før det spredte seg til middelklassen. Skikken ble at menn fikk lov å stjele kyss fra enhver kvinne som måtte befinne seg under en misteltein. Det ble etterhvert tradisjon for menn å kysse kvinner under mistelteinen i julen. Derfor ble mistelteinen hengt opp i døråpninger og andre passende steder. Det ble en hyggelig og romantisk tradisjon som også i dag er knyttet opp mot julefeiringen.
Kirken, kyss og misteltein
Mistelteinens hedenske historie gjorde at kirken i mange hundreår forbød bruk av planten. Men misteltein bevarte likevel sin symbolikk gjennom folketradisjonene. Og hvor merkelig det enn høres, å kysse noen under mistelteinen utviklet seg etterhvert til en klassisk juletradisjon. Med røtter fra tidlige tider har båndet til fruktbarhet, kjærlighet og kyss var plantens betydning til langt utpå 1700 tallet, da den også ble innlemmet i julefeiringen. Mange mener at de klissete bærene som er modne til jul symboliserer selve kysset.
I Victoriatidens England nådde skikken med å kysse under mistelteinen et høydepunkt. Antagelig fordi da kunne kyssing kontrolleres. Kirken må snu om på forbudet, da julefeiringen etterhvert ble tiden for vennskap, kjærlighet og Jesu fødsel. Jesu fødsel ble symbolet på fruktbarheten og kjærligheten.
Som juletradisjoner generelt har også mistelteinens betydning endret seg etter som årene har gått. Ulike variasjoner har også florert. Noen hevder at om du får et kyss under misteltein skal du ta med et bær for hvert kyss, mens andre versjoner sier at om du nekter noen et kyss under mistelteinen så betyr det uflaks. Tror du på dette, og har unnlatt å kysse under mistelteinen, så kan dette være årsaken til uflaks i kjærligheten. Vi kysser alltid under epletreet hjemme.
Bildet over er tatt på Karljohansvern som du kan lese mer om her.
