Brakkesyk og ute av kurs

Drepende vakker

Nå har vi levd med portforbud en drøy uke. Portforbud betyr at det er forbudt for oss å oppholde oss utenfor eiendommen. Jeg må stadig klype meg selv i armen og minne meg på at dette ikke er straff, men kollektiv samarbeid i bekjempelsen av Coronaviruset. En kamp som skal vinnes!

Det er et enkelt virkemiddel, lett å få alle til å forstå, men det gjør noe med meg. Det sniker seg under huden min og inn i hodet mitt og blir fokus det meste av dagen. Er dette å være på vei til å bli brakkesyk. Det er vanskelig å ta fram positive og glade tanker, og jeg tviholder lett på katastrofetanker og sorg over alt jeg har hatt som nå vil endres. Å ha hund skulle gi oss fordeler vi ikke hadde tenkt over.

Ute av kurs

Jeg opplever meg selv som lettere apatisk, med mange av følelsene utenpå huden. Jeg går også rundt å bekymrer meg for det meste. Jeg lurer på fremtiden, på om vi blir smitta, om naboen dør og om vi kommer vel til Norge. Vi har bestemt oss for å reise fra Spania for en periode. Forsikringen går etterhvert ut, vi har lovlig opphold i Spania som turist i tre måneder. Spania har for øyeblikket nok med seg selv. Vi opplever oss ganske trygge her med portforbud og andre tiltak, men ønsker ikke å bli en belastning. Vi vet også at Spania har mye i komminga, og at det verste gjenstår.

Brakkesyk

Brakkesyk kan forklares som en sløv tilstand hos soldaten, hvor soldaten ligger eller oppholder seg mye på brakka på fritiden, med lite variasjon og aktivitet.
Jeg er soldaten, og jeg kommer meg ikke ut av brakka. Må ut, bare må ut, men får ikke lov. Leksikon forklarer brakkesyk som de psykologiske konsekvensene ved isolasjon over tid. Helsevesenet kjenner igjen dette fra blant annet fra smitteisolering.

Hvordan mennesket håndterer isoleringen som oppstår under portforbud, er avhengig av ulike faktorer. Faktorer for oss er at portforbudet er pålagt over lang tid, og at det er for å beskytte oss selv og andre. Det er forbundet med smittefare å møte andre mennesker, samt at politiet har strenge straffer og bøter hvis du blir tatt i å bevege deg. ute. Det som er bra for oss er at vi er to, faktisk fire med hundene.

Hunder blir brukt flittig i Spania, det forstår vi av alle oppdateringer av regler som kommer om det å lufte hund. Vi har lest at hunder leies og lånes ut. På sosiale medier i dag sto det å lese om en hund som passerte en politibil fem ganger med ulike personer. De ble tauet inn og alle ble bøtelagt. Hunden kan luftes, men bare av eieren sin. De andre skal jo ikke ha kontakt. Vi forstår at portforbudet ikke er enkelt for folk, og at ikke alle forstår konseptet.

Vi må jo spise

Sverre og jeg er begge aktive og ganske utadvendte. Vi liker oss godt i selskap med andre. Går mange kilometer hver dag og elsker å danse. Alt dette er borte.

Tomme gater over alt. Ikke rart at man blir brakkesyk — Og værst av alt er stillheten.

Det er lett å bli brakkesyk i en tid hvor alt er stengt og portforbud råder, med unntak av matbutikker, apotek og bensinstasjoner. Sverre og jeg er veldig heldig om vi sammenligner oss med våre spanske venner og naboer. I tillegg har vi hund. De fleste bor trangt, mange i samme bopel ofte flere generasjoner. Mange voksne er arbeidsledig, og mange som til vanlig har fast jobb har ikke inntekt om dagen. Hjelpeordninger er ikke like godt utviklet her som i Norge.
Som våre naboer ropte til oss under en dialog vi hadde på tak-terrassene for et par dager siden

«Vi må jo spise»